Ved bordet sitter også agronom Andes Rognlien i Yara. Han jobber mye med grasdyrking og grovfôr, er med i «Økt norsk»-prosjektet og har tidligere vært ansvarlig for presisjonsteknologi i Felleskjøpet Agri.
Økt risiko
Vi møter Kjuus og Rognlien dagen etter at Felleskjøpet har satt ned gjødselprisene med rundt to kroner kiloen. Men den nye avtalen med Yara varer bare ut januar, så prisene kan igjen være endret når dette leses. Det er første sesong uten de vanlige terminprisene på gjødsel og ingen tør spå hvordan prisene vil utvikle seg. Gjødselmarkedet forteller mye om hverdagen bonden står overfor.
- Kraftig økning i prisene på driftsmidler, som strøm, diesel, gjødsel og kraftfôr.
- Mer uforutsigbarhet med hyppigere og større endring i prisene.
- Økte rentekostnader.
- Bedre betalt for det som produseres, men ingen nye avklaringer før jordbruksoppgjøret er i havn.
- Betydelig mer penger i omløp gir økt risiko i drifta.
– Generelt ser vi at den dyktige bonden har mer «flaks» med været. Og dette kan nok til en viss grad også overføres til økonomi. Det handler om å være forberedt og i forkant av neste handling. I praksis vil det være å gjøre tiltak i åkeren heller noen dager for tidlig enn for sent i forhold til været, sier Kjuus.
BUSINESS AS USUAL: Selv med stor usikkerhet ligger forutsetningene til rette for «business as usual» både i korn- og grasproduksjon. Men planlegging og gjennomføring blir enda viktigere, for når risikoen øker blir en lett straffet hardere ved feil valg, konstaterer Anders Rognlien og Lars Kjuus.
Korn: God start og delgjødsling
– En ting som er annerledes foran denne sesongen er at de fleste ikke lenger har billig gjødsel på lager, sier Kjuus. Han sikter til at mange kjøpte gjødsel tidlig og til lavere priser foran fjorårssesongen, men at det ikke har vært mulig nå.
– Slik sett kan 2023 bli vel så krevende som 2022, istemmer Rognlien.
For kornbøndene kompenserte den betydelige økningen i kornprisene i fjor for mye av kostnadene. Rognlien viser til at en kalkyle Yara laget i mai 2022 ga 300 kr/daa mer i dekningsbidrag i kornproduksjonen sammenlignet med 2021. Da var det lagt inn nye og høyere priser på innsatsmidler og effektene av jordbruksoppgjøret med høyere kornpriser, økt AK-tilskudd og gjødselkompensasjon. Kjuus gjorde et tilsvarende regnestykke med en avling på 500 kg bygg og fikk 360 kr/daa bedre dekningsbidrag.
– Men hva med kommende sesong? Er det «business as usual»?
– Kornprisene i Norge er fortsatt såpass høye at en ikke nødvendigvis skal spare på innsatsfaktorene. Men vi har sagt at delgjødsling bør være obligatorisk. En grunngjødsling med 9-10 kg N/daa på våren og så følge opp med delgjødsling ut fra vekstforholdene, er en god strategi, sier Kjuus.
Yara har tilsvarende anbefaling. – I fjor tok vi til orde for en tilstrekkelig grunngjødsling med fosfor og kalium på våren, for så å ta stilling til totalt nitrogenbehov når nye kornpriser ble kjent i mai og en så hvordan sesongen utviklet seg. Det var stor grad av enighet om dette både i rådgivingsappratet og blant kornbøndene, og det var en vellykket strategi. Hadde vi ikke gitt kornet en god start, ville vi heller ikke oppnådd de store avlingene vi fikk i 2022. Dette er en god strategi også i år, selv om det kan være mentalt krevende. Det kan virke logisk å prøve å kutte kostander, men det er ikke nødvendigvis det som gir best resultater. I dagens situasjon må en nesten være dyktigere enn før, gjøre kloke valg og sørge for at en har handlingsrom utover i vekstsesongen, sier Rognlien.
Yara har laget en oversikt over N-Sensor-brukere som ønsker å drive leiekjøring for andre. – Hvis en ønsker å utnytte gjødsla bedre, kan en kontakte disse, sier Rognlien.
Ulike vekster
– Litt flåsete pleier jeg å si at det er tre ting som avgjør økonomien i planteproduksjonen: Avling, avling og alt for dyr mekanisering. Da snakker jeg ikke bare om maskinparken, men også tørking og håndteringen av kornet etterpå. Du må ha så stor mottakskapasitet at logistikken på høsten går godt uten at treskeren blir stående. Men å bygge for kornlagring nå, er nesten et tapsprosjekt, mener Kjuus.
– Hva med lønnsomheten i ulike vekster?
– Det er ikke er så store forskjeller i lønnsomheten mellom vekster. Valg av arter handler mer om totaliteten i forhold til vekstskifte, logistikk i våronnarbeidet og under innhøstinga og hvordan en takler tekniske utfordringer med mye arealer i stubb. Du må finne ut hva som passer for deg. Hvor mange timer har du disponibelt til å følge opp i vekstsesongen, og hvilken risiko er du komfortabel med?
Kjuus og Rognlien understreker at lengre vekstsesong har økt mulighetene for å dyrke oljevekster, erter og åkerbønner
Kjuus praktiserer selv redusert jordarbeiding (se egen sak). Han er opptatt av å ikke være for tidlig ute om våren, for å unngå å ødelegge jordstrukturen. Og han har erfart at det ikke er så enkelt å takle store halmmengder.
– Tidlighet og strålengde er derfor blitt viktigere kriterier når jeg velger sorter, sier Kjuus.
Kjuus har selv gått bort fra å dyrke vårhvete til mat. – Risikoen ved å dyrke vårhvete til mat er ikke ubetydelig, særlig i marginale områder. Selv ble jeg lei av å høste vårhvete sent med 25 prosent vann og store tørkekostnader, og i tillegg være usikker på å oppnå matkvalitet, sier han. I dag dyrker han høsthvete både til mat og fôr.
Både Rognlien og Kjuus mener det ligger til rette for å dyrke mer høsthvete til fôr.
– Jeg har absolutt tro på det. Moderne høsthvetesorter kommer vel så bra ut økonomisk som fôrhvete. Da tar du ned risikoen. Som fôrhvete kan den dyrkes uten bekymring for proteinnivå og de andre kravene for å få matkvalitet. Fôrhvete kan stå til den er moden uten falltallsproblematikk, sier Kjuus.
Rognlien viser til at lavere melkeproduksjon, og kanskje også storfekjøttproduksjon, vil redusere etterspørselen etter bygg, og at det importeres rundt 250 000 tonn fôrhvete hvert år. – Derfor er det viktig å opprettholde norsk fôrhveteproduksjon framfor å dyrke mer bygg, mener han.
"Valg av arter handler mer om totaliteten i forhold til
vekstskifte enn forskjeller i lønnsomhet."
Gras: Dyrk ut fra behov
– Når du driver med gras er det nesten enda viktigere å være tidlig ute og «på hugget», for du blir hardt straffet hvis du kommer i utakt med sesongen, understreker Rognlien.
Grovfôr 2020-prosjektet viste at høy avling er det mest avgjørende for å få ned grovfôrkostnaden. I tillegg ble det satt fokus på å høste gras med høyt energi- og proteininnhold. Det gir ikke bare et bra grovfôr, men også rimeligere produksjon og logistikk når det blir flere fôrenheter i hver rundball. I etterkant av prosjektet har det blitt mye større fokus på å ta flere slåtter for å oppnå nettopp dette.
– Her har lengre vekstsesong en positiv effekt. Hvis en tar en tidlig førsteslått, vil en der en før hadde et 2-slåttsystem nesten automatisk gli over i et 3-slåttsystem, sier Rognlien. Han anbefaler å følge utviklingen i varmesum hvis en ønsker å få mange fôrenheter i hver rundball. Førsteslåtten bør tas på 470 døgngrader.
Tidlig førsteslått gir som oftest lengre tidsvinduer til å høste de neste slåttene og mer handlingsrom når sesongen skal avsluttes.
– Du får mer å gå på i forhold til å takle værforholdene og kan være tryggere på å få grovfôr med god kvalitet. Husk også at det er mulig å produsere mer fôr på gjenleggsarealene, for eksempel å ta en førsteslått før en sår gjenlegg med en dekkvekst som kan høstes til fôr og dermed øke totalavlingen, sier Rognlien.
Åpner for mer norsk
– Gras er mer komplisert enn korn på den måten at det er først når grovfôret går gjennom dyra at en ser verdien av det, sier Rognlien.
Han peker på at det trengs ulike fôrkvaliteter til ulike dyregrupper. Derfor bør en allerede nå tenke gjennom på hvilke skifter en skal drive intensivt og ta toppkvalitet, og på hvilke skifter en kan trekke ned innsatsen og produsere fôr til sinkyr og ungdyr. Han poengterer at et godt grovfôr åpner for å bruke mer norsk korn i kraftfôrblandingene.
– Det representerer en stor mulighet å produsere et kvalitetsgrovfôr på norske arealer som kan redusere importen av proteinråvarer. Og for å ytterligere redusere proteinimporten, må vi se på muligheten for å øke proteininnholdet i norsk fôrkorn, slik det nå blir gjort i prosjektet «ProteinBar». Uten slike grep risikerer vi å styre mot en solid overproduksjon av norsk fôrkorn, sier Rognlien.
Samvirke 1 2023
