FN har sytten ulike bærekraftsmål. Mål nummer åtte handler om anstendig arbeid og økonomisk vekst. Halvparten av verdens befolkning tjener så dårlig at de ikke kan leve av lønna si. Norge har i stor grad lykkes med å fremme entreprenørskap og innovasjon. Men landbruket henger etter, og en tredel av Bondelagets medlemmer oppgir at de er usikre på om de klarer å betale regningene sine i 2023.
Gjør bare det som lønner seg
– Vi gjør bare det som lønner seg, sier Einar Kjelbergnes. Han peker på solcellepanelet på taket, som ble innkjøpt uten støtte før prisene gikk opp. Det kan produsere 23 000 kWh på et år, der noe brukes til oppvarming og produksjon, mens overskuddet selges ut på nettet. Einar nevner ikke bærekraftmål nummer sju – ren energi til alle. Det økonomiske fokuset ligger bak overgangen fra melkeproduksjon, som han drev fra 2007 og trappa ned til fôringsokser som han slutta med i 2019. Siden har han og kona May Anita Larsen (57) forpakta bort mesteparten av dyrkajorda og bygget opp Cidergården på 50 dekar mellom Mellomriksveien og Stjørdalselva, 40 meter over havet og en halvtimes kjøring fra Værnes.
Kunnskapsbasert produksjon
– For tre år siden viste vi ingen ting om sider, men vi har smakt, lest og lært oss sjøl gjennom koronatida, sier Einar, som er utdanna agronom fra Mære og bedriftsøkonom med skatterett. May Anita, som er utdanna adjunkt, gikk all inn da skolen ble lagt ned. Hun har alltid hatt en brennende interesse for fruktdyrking, siden hun voks opp med epletrær i Harstad. Sammen har de funnet fram til østeuropeiske gamle eplemostsorter fra 17-1800-tallet med gode smaker som gir grei avling uten sprøytemidler i en ytterkant av dyrkingsområdet for eple. Bier pollinerer, fuglekasser for finker og fluesnappere i eplehagen hjelper mot skadeinsekter, et 2,5 meter høyt viltgjerde holder elg og rådyr unna matfatet, og plasthatter på stolpene forhindrer råte. Og ekteparet deler kunnskapen villig med sine kunder, som gjerne vil vite alt.
Konkurranseinstinkt gir PR
– Hvordan klarer dere å få medaljer for alle drikkene dere sender inn til Hanens NM i Norsk Drikke?
– Vi er bønder. Vi har ingen jobb utenom å falle tilbake på. Derfor må vi lykkes bedre enn de som har det som hobby. Vi hadde også rekorder på kua tre år på rad, og jeg hadde skjemtes om det ikke hadde blitt bra, forklarer Einar. Diplomer og medaljer for Norges beste fruktvin av molter og Norges beste mjød pryder veggene både i selskapslokalet, gårdsbutikken, nettsida og Facebook-sida. Konkurranseinstinktet gir PR, og det bør ikke forundre at paret også nominerte seg selv til Landbrukets Bærekraftspris.
Mekanisering rundt Avant
En ny Avant 760 med hytte står utenfor produksjonslokalet sammen med nye gjæringstanker i rustfritt stål til neste utvidelse av produksjonen.
– Avanten er gull i fruktproduksjon. Den kan brukes til alt, og den sparer oss for tunge løft, sier Einar, som har kjørt minilaster i 21 år. Han mener minilastere kan erstatte traktoren på mange små bruk, og han liker spesielt det store utvalget av redskaper som Avant byr på, i tillegg til at det er enkelt å tilpasse andre redskaper som drives hydraulisk. En rotorharv, to ugrasbørster, snøskjær, gravemaskin og jordbor står på listen sammen med en stor container som brukes både under eplehøstingen og i siderproduksjonen.
AVANTBØNDER: May Anita Larsen og Einar Kjelbergnes gjør det tunge arbeidet i frukthagen med Avanten. Og brusen i glasset er alkoholfri.
CONTAINER: Denne store skuffa til Avanten brukes både under innhøsting og brygging.
Allsidig vareutvalg
Forventa avling i år er over ti tonn frukt. Av det er det fem – seks tonn eple, som Einar mener det er et enormt dekningsbidrag på, når de selges i Rekoringen eller presses til eplemost. Eplehagen skal derfor utvides med 20 dekar i år, og full produksjon på 40 – 50 tonn eple om noen år skal gi god avkastning på arbeid og kapital. Rundt tre tonn hagebringebær går til konsum, saft og brus, og et par tonn rabarbra, svartsurbær (aronia), heggbær og tinnved brukes som smakstilsetning i mjøden, som brygges av gårdens egen honning til 15 prosent alkohol. Ville tyttebær, blåbær, multer og skogssopp inngår også i vareutvalget som smak i saft, brus og fruktvin. Egne grønsaker som løk, gulrot og brokkoli selges også i den allsidige gårdsbutikken sammen med gårdens flattbrød, bjørkesevje og sirup fra syrin, gran og løvetann. Og om du heller er interessert i kunst og antikviteter, så har de jammen det også!
SMAKSPRØVER: – Sideren «Håplaus» tappa vi den dagen Norge ble stengt i 2020, og mjøden «Mjødung» fikk gull i 2022, forteller May Anita Larsen.
SELSKAPSLOKALE: 21 gjester får plass i selskapslokalet over siderbryggeriet.
Kjøpesterkt publikum
– Vi kan ikke fø verden på dette, sier Einar, med referanse til FNs bærekrafttsmål nummer to om å utrydde sult. Men de tjener mer på dette enn på mjølkeproduksjonen. Produktene selges til et kjøpesterkt publikum, som blant annet består av laksefiskere fra inn- og utland på eget og andre vald i Stjørdalselva. Fiskerne ønsker seg flere opplevelser. Det gjør også grupper som leier selskapslokalet over produksjonslokalet. Det avspeiles også i prisene. Bringebærbrusen, som smaker nyplukka bringebær, selges for 150 kroner literen, mens fruktvin av molte koster kr 560,- for en halvflaske.
UNG EPLEHAGE: May Anita Larsen og Einar Kjelbergnes med hunden Kaja, fotografert av Fredrik Solstad for Hanen 24.08.2021.
SUMMARIUM: May Anita Larsen og Einar Kjelbergnes skåler i perlende og alkoholfri bringebær- og rabarbrabrus av egen produksjon når de feirer finaleplassen til Landbrukets Bærekraftpris 2023. Røde fuglekasser med takpapp bidrar med holdbart plantevern.
