– Jeg sier ikke dette for å provosere i en situasjon som er uhyre vanskelig for mange. Men kan vi bruke denne krisa til å gjøre ting bedre? Det er ofte en del lavthengende frukter i drifta å ta tak i, men det krever at ting blir gjort litt annerledes. De fleste kan kjenne på at det er krevende. Men nå er vi utsatt for sterke markedskrefter som har store konsekvenser. Da er det kanskje tida for endringer som gjør at en kommer ut av krisa som bedre agronom og bedre økonom, sier Ragnar Dæhli. Han leder forretningsområdet korn og plantekultur i Felleskjøpet.
Enorm kostnadsvekst
Gjødselprisene viste stigende trend allerede sist sommer og hadde sterk vekst utover høsten. Prisene på NPK-gjødsel var ved nyttår mer enn doblet siden mai. Norsk såkorn følger som vanlig kornprisene her i landet, men prisene på importert frø og såkorn har gått opp. Grasprodusenter møter en nær tredobling av prisene på ensileringsmidler og priser på strekkfilm er klart høyere enn ved starten av forrige sesong. I tillegg slår dyrere råvarer og transport inn i det norske kraftfôret. På toppen kommer høye priser på strøm, diesel og plantervernmidler. Kalk er et lite lyspunkt med relativt stabil prisutvikling.
– 2021 har på mange måter vært et spinnvilt år, der vi har opplevd nye priser nesten ukentlig på mange viktige driftsmidler. Landbruksnæringen går inn i 2022 med betydelig høyere priser, sier Dæhli.
Gjødsling i korn
Kornrådgiver Harald Solberg i NLR Innlandet har fulgt prisene i gjødselmarkedet tett siden sist sommer, men ble likevel overrasket over den kraftige prisøkningen i slutten av november.
– Jeg ble som alle andre tatt på senga fredagen under Agroteknikk. Da fikk gjødselpriser rangen foran både Nytt på Nytt og Lindmo, sier Solberg, som satte seg ned og regnet på økonomien i korndyrkinga med ulike gjødslingsstrategier.
– De aller fleste kornprodusenter kjøper gjødsla tidlig, slik at mange har en gjødselkostnad på det laveste av hva som har vært mulig denne sesongen. Men hva da om du blir tilbudt mer jord? Skal du «tynne ut» gjødsla du allerede har, eller skal du kjøpe mer gjødsel til over åtte kroner kiloen? Jeg har regnet på økonomien med disse høye prisene og blitt veldig overrasket, sier Solberg.
Sterkere gjødsling ikke lønnsomt
Solberg har benyttet resultatene fra NIBIOs forsøksserier over flere år, der man har sett på avlingsutslag ved å variere N-gjødslinga. Variasjonen har gått fra 4,5 kilo mindre nitrogen per dekar enn gjødslingsplanen tilsier til 4,5 kilo mer enn anbefalt gjødslingsplan.
– Hvis forholdene ellers ligger til rette for gode avlingsutsikter, har vi tidligere anbefalt noe sterkere gjødsling enn gjødslingsplanen. Dette har vært lønnsomt fordi det har gitt noe større avlinger i forsøksfeltene enn gjennomsnittet for jordet. Men prisøkningen 26. november endret på dette. Med priser på over åtte kroner kiloen for gjødsla er det i byggdyrking faktisk flat nettoinntekt, det vil si korninntekt minus gjødselkostnad, fra ÷ 4,5 kg N/daa til +1,5 kg N/daa i forhold til gjødslingsplan. Meravlinga ved å gjødsle sterkere betaler ikke for den økte gjødselkostnaden, sier Solberg. Han understreker at regnestykkene gjelder for områdene med relativt stabile avlinger på begge sider av Mjøsa, og at rådet nødvendigvis ikke er gyldig i områder med andre forutsetninger.
God agronomi lønner seg
Solberg deler fullt ut Dæhlis innspill om at kostnadsbildet gjør det ekstra lønnsomt å drive best mulig.
– Agronomi er alfa og omega. Det understreker vi i våre møter foran sesongen. Det er nå du virkelig skal passe på å lage best mulig forhold for kornet. Gjør du noe galt, spesielt i starten, klarer du aldri å hente det inn igjen med gjødsling. Nå er det dessuten fryktelig dyrt. Våre forsøk viser for eksempel at sterk gjødsling der det er pakkeskader gir dårligere avling enn svakeste gjødsling uten pakking. Slik er det med mange forhold. Har du gjort noe galt, og du fortsetter som tidligere, vil du stort sett gjenta de samme feilene, sier han.
Ivrer for delgjødsling
Dæhli og Solberg ivrer begge sterkt for delgjødsling i korn.
– Flere må over på delgjødsling for å utnytte et driftsmiddel som gjødsel bedre og for at vi skal nå målene om å redusere landbrukets klimaavtrykk, sier Dæhli.
– I vårt område med mye byggdyrking er det nyttig å senke gjødselnivået om våren og kombinere med en relativt tidlig delgjødsling. Bygg tåler lite i starten, men mye senere i sesongen. Vi ser ofte at rundt 20.-25. mai er bygget kommet over det verste, og da vet vi omtrent hvordan sesongen blir og hva som kreves av videre gjødsling. For hvete er det annerledes, men der er delgjødsling mer innarbeidet, sier Solberg. Han er også enig med Dæhli i at bedre åker på jordkantene representerer et stort potensial.
Presisjon
– I tillegg til god gammeldags agronomi med tanke på drenering, jordstruktur og kalking, handler et godt resultat også om så kjedelige ting som å stille inn utstyret ordentlig, ikke minst gjødselsprederen. Avvatring av sentrifugalsprederen kan ses som et første enkelt steg på trappa mot større presisjon, sier Dæhli, og fortsetter med de mange mulighetene som nå finnes.
– Kantsprederfunksjon vil hjelpe deg å ta ut potensialet langs kantene og få opp totalavlingene. Neste steg er spreder med seksjonskontroll, og deretter å lage tildelingsfiler for å variere gjødslinga optimalt. Mange synes dette er dyrt utstyr. Da er det lurt å se om noen i nærheten har egnet utstyr og kanskje vil være glad for å utnytte det bedre. Mange kan nok spørre seg om de har for sterkt eierskap til å gjødsle selv, eller om de heller burde bruke en entreprenør, sier han.
PRESIST: Såing med autostyring uten overlapp sparer både såkorn og gjødsel.
Mange muligheter for tildelingsfiler
Norsk Landbruksrådgiving har registrert at avlingene langs kantene bare er 65-70 prosent av avlingene inne på jordet. Det handler ikke bare om gjødsel, men ofte om kantvegetasjon og at det er for bløtt, sier Solberg. Han peker også på at en bør være nøye med å sjekke pH langs kantene.
– Har du kontroll på vann og pH, og ikke pakker jorda i starten, har du veldig god kontroll på det som skjer videre utover sesongen, sier han.
Dæhli trekker fram at det nå finnes mange muligheter for de som vil variere gjødslinga med tildelingsfiler.
– Med Atfarm og CropSAT kan en få til enkle variasjoner. Og har du ikke avansert utstyr, kan du i alle fall variere hastigheten på traktoren. Skal du gjødsle litt mer presist, krever det at du ikke bare kopierer fjoråret, sier Dæhli.
Økt verdi av møkka
Da gjødselprisene gikk til værs i 2008/2009, var det en del som skjønte at husdyrmøkka de satt på, hadde en verdi.
- Fram til da hadde de stort sett vært uvitende. Jeg er helt enig med Ragnar i at det kan komme mye godt ut av ei god krise, og en ting er nettopp at mange blir mer klar over verdien av møkka de har, sier Solberg.
– Men hvor mange tar prøve av husdyrgjødsla? Og hvor mange bruker 25-2-6 i tillegg til husdyrgjødsel? Her brukes det ofte både belte og bukseseler. Dette bør flere utfordre seg selv på, sier Dæhli, før han slår et slag for å bruke «jordbanken» smartere.
Utnytt jordas reserver
– I Norge er vi ikke flinke nok til å utnytte investeringene vi har gjort gjennom mange års gjødsling og bruke reservene som ligger i jordbanken når prisene varierer. Vi praktiserer balansegjødsling nesten uansett. Når prisene er så høye som nå, spesielt på NPK-produkter, er det enda viktigere å se på om en kan tære på noe av tidligere investeringer, sier Dæhli.
– Her er det lett å være enig med Ragnar. Vi har prediket dette overfor rådgiverne i NLR Innlandet som arbeider med gjødslingsplaner. Rådgivere har praktisert dette allerede, særlig overfor grasdyrkere ved for eksempel å anbefale NS 27-0-0-4 framfor NPK 25-2-6. Men vi kan også hente en del i kornproduksjon, sier Solberg.
LYS I MØRKE: Når de mørke kostnadsskyene truer i horisonten er det viktig å gjøre ting riktig og presist.
Lønnsomt med større gjødsellager
Solberg viser til at grisemøkk har et næringsinnhold i nærheten av NPK 20-4-11, men at en del svineprodusenter mangler lagerplass.
– De bør enten øke lagerkapasiteten eller få mer igjen for møkka de kjører til naboen. I nye gjødselforskrifter kan det bli forbud mot å spre om høsten, og verdien av gjødsla er også mye større hvis den spres om våren. Nå er det mer aktuelt å investere i kapasitet til 12 måneders lagring, sier han.
1.juni
Det meste av mineralgjødsla som brukes i Norge går til grasproduksjon, men ikke alt kjøpes inn til vårgjødslinga. Plantekultursjefen i Felleskjøpet har et klart råd til de som kjøper gjødsel til overgjødsling senere på sommeren.
– Vi vet ikke hvordan ting blir og jeg kan ikke utstede noen garantier, men vi kjenner historikken. Normalt får vi en prisnedgang når vi nærmer oss nytt gjødselår, som slår inn i det norske markedet fra 1. juni. Det er ikke mange som trenger å gjødsle til andreslåtten før dette. Det vil trolig være lurt å vente med innkjøp til etter denne datoen. Også en del kornprodusenter vil kunne kjøpe til delgjødsling etter 1. juni, sier Dæhli.
Kua må ha mat
Dæhli minner imidlertid grasbøndene om at naturlovene fortsatt gjelder selv om gjødselprisene går opp.
– Kua trenger like mye fôr, sier han, og viser til at Grovfôr 2020 viste at avling har størst betydning for lønnsomheten i grovfôrproduksjonen.
– En må tenke seg godt om før en går ned på gjødselnivå og intensitet i grasdyrkinga. Bruk heller krisa til å bli flinkere til å prioritere hvor du produserer toppfôret og hvor du dyrker fôr til sinkua, råder Dæhli.
Snu enga
Dæhli og Solberg (som understreker at han først og fremst er kornrådgiver) slår også et slag for å snu enga hyppig og så i eksisterende eng der det er lite kløver.
– Er du tidlig ute, vil du kunne etablere både rød- og hvitkløver på nytt, sier Dæhli.
Han advarer mot å redusere bruken av ensileringsmiddel selv om prisen har gått opp.
– Når du har gjort alt som skal til for å få et optimalt grovfôr, blir det helt feil å til slutt spare på konserveringsmiddel som tar vare på det du har produsert. Jeg synes det er merkelig at mange fortsatt tenker slik, sier han.
Dyr diesel
Solberg konstaterer at det ikke er samme ramaskrik rundt dieselpriser i landbruket som blant privatbilistene, men det kan være mye penger å spare. Pløying krever mye diesel, og Solberg forteller om bønder som ikke forstår hvorfor andre ikke går over til direktesåing som er klart mindre energikrevende.
– Vi vet også at bruk av faste kjørespor bidrar til å få trekkraftbehovet ned og avlingene opp. Kanskje kan en nå se inn i denne verdenen, spør Dæhli.
– Samarbeid om dyre maskiner er vel enda mer aktuelt?
– Det er ingen tvil om mye utstyr har veldig stor kapasitet. Vi ser entreprenører som farter over 10-20 000 mål med gjødselspreder. Det viser at det er gode muligheter, sier Solberg, som ble overrasket over hvor mange traktorer og maskiner som ble solgt på Agroteknikk, tatt i betraktningen den krevende situasjonen landbruket står i.
Spent på kornprisene
Solberg er svært spent på kornprisene framover. Prisene vil uansett ikke være klare før våronna, siden de fastsettes i jordbruksoppgjøret mot slutten av mai. I sine regnestykker om gjødsling og avling har Solberg brukt eksisterende priser. Han har heller ikke spekulert i former for kompensasjon.
– I tilleggsforhandlingene i høst ble kompensasjonen for økte gjødselpriser gitt flatt på alt areal. Da spiller det ingen rolle om du bruker 0 eller 40 kilo på målet. Skal kompensasjonen treffe bedre, vil det være riktigere at den gis per kilo levert korn. Dette er jeg spent på hvordan Bondelaget, Småbrukarlaget og staten vil forholde seg til, sier han.
Overlagring koster
Solberg viser også til at kornprodusentene pålegges ekstra kostnader ved at det nå er overlagret Mirakel vårhvete to vintre på rad.
– Dette er kostnader som slår direkte inn hos produsentene i form av økt omsetningsavgift. Det hadde vært å håpe at møllene kunne brukt av denne hveten med sterk kvalitet den tredje vinteren, nå når det er null toll og norsk korn fortsatt er billigere enn importert, sier han.
– Generelt er det grunn til å være bekymret for ei næring som får enormt mye kostnader, mens inntekten i stor grad er gitt. På godt og vondt er norsk landbruk preget av planøkonomi på inntektssida og markedsøkonomi på kostnadssida. I denne situasjonen må vi for enhver pris unngå politiske løsninger som påfører landbruket mer avgifter og høyere utgifter. Det er det siste bonden trenger nå, sier Dæhli.
UTNYTT KRISA: – Kan du utnytte krisa til å ta nye grep, spør Ragnar Dæhli (t.h.). Her sammen med Sigurd Enger i NLR Øst og kollega Kristian Thunes i Felleskjøpet.
Bestill i tide!
– Jeg kan forstå de som ennå ikke har kjøpt gjødsel og som vegrer seg for å handle når kilosprisen er åtte kroner eller mer, men de må samtidig spørre seg hva som er alternativet. Venter du for lenge, kan du ende opp med å måtte kjøpe gjødsel til disse prisene, men kanskje få den for sent, sier Ragnar Dæhli. Han understreker at Felleskjøpet og hele bransjen alltid utnytter transportkapasiteten fullt ut fram mot våronna, og at det ikke er rom til ekstra tonnasje.
Dårligere utvalg mot våren
– Hvis mange venter og skal gjennom samme døra, vet vi at vi kommer til å levere for sent til en del av bøndene. De som venter, må vite at de stiller seg veldig langt bak i køen. Så bestill i tide, oppfordrer Dæhli.
Han sier at det også kommer til å bli et smalere sortiment mot våren.
– De som skal ha noe annet enn de store slagene, må vite at det på et tidspunkt vil bli tomt, sier han.
Bakgrunnen er at Felleskjøpet ikke kan ta unødig stor risiko ved å sitte inne med store lagre av alle gjødselslag nå når innkjøpsprisene er så høye, for en prisnedgang vil raskt kunne gi et verdifall på mange millioner kroner på gjødsellageret.
KAN BLI KØ: Sprengt transportkapasitet på våren vil gjøre at sene bestillinger kommer langt bak i køen.
Ventet med å forhandle «lange» priser
Under de ekstraordinære forholdene med skyhøye priser inngikk Felleskjøpet en kortvarig avtale med Yara i slutten av november, for så å forhandle nye priser for resten av gjødselåret i slutten av januar. Vårkampanjen på gjødsel er derfor forskjøvet et par uker i forhold til normalt, og starter nå rundt 1. februar.
– Bakgrunnen er at vi har ønsket å se an vinteren i Europa. Værforholdene har stor betydning for gassprisene som utgjør 85-90 prosent av kostnadene ved produksjon av ren nitrogengjødsel. Ved å skyve på forhandlingene om de «lange» prisene, reduserer vi forhåpentligvis risikoen både for oss og bøndene, sier Ragnar Dæhli.
Det er først og fremst nitrogengjødsel bransjen er opptatt av, fordi den er så sterkt påvirket av energiprisene. Prisene på fosfor og kalium har også steget mye, men Dæhli tror risikoen for videre prisøkninger for disse næringsstoffene er mindre.
