3.
Et grønnere
landbruk
3. Et grønnere landbruk
Samarbeider
om klimakutt
Klimasmarte maskiner og utstyr, ny teknologi, klimasmart fôr og best mulig utnyttelse av areal og innsatsmidler er viktige elementer i jordbrukets klimatilpasning og arbeidet med å kutte næringens utslipp av klimagasser. Felleskjøpet står derfor sentralt i arbeidet.
Med bakgrunn i Norges internasjonale klimaforpliktelser må jordbrukets utslipp av klimagasser reduseres, men mye er uavklart rundt næringens klimatilpasning. Det pågår flere politiske prosesser som vil kunne ha konsekvenser for norsk matproduksjon.
– Klimautfordringene krever stor felles innsats fra jordbrukets side. Dette har næringen tatt tak i og etablert gode samarbeidsarenaer og viktige prosjekter, også i samarbeid med myndighetene. Dette arbeidet går Felleskjøpet helhjertet inn i. Som leverandør av alle typer driftsmidler er Felleskjøpet sterkt delaktig i hele matkjeden. Vi møter klimautfordringene både hos den enkelte bonde og i næringen som helhet. Det pålegger oss et stort ansvar, men også store muligheter, til å være med og utvikle klimasmart teknologi og løsninger, sier direktør Halfdan Blytt. Han leder Divisjon Produksjon og Vareforsyning som er tillagt ansvaret for klimatilpasning og grønn konkurransekraft i Felleskjøpet Agri.
«Klimautfordringene krever stor felles innsats fra jordbrukets side.»
Felleskjøpet er med i prosjektet Klimasmart Landbruk som er landbrukets viktigste fellessatsing for å redusere klimaavtrykket på norske gårdsbruk. Det utvikles en klimakalkulator som et rådgivingsverktøy for den enkelte gård som dokumenterer klimagassutslipp og viser hvordan drifta kan gjøres mer klimasmart. Dette er et omfattende arbeid. Testing av en klimakalkulator for melkeproduksjon, korn og gris skal etter planen gjennomføres i 2018.
I tillegg arbeider Felleskjøpet på egenhånd og sammen med andre for å få fram mer kunnskap om utslipp, effekter av tiltak, kostnader og konsekvenser for konsernet og bonden.
– Klimakunnskapen rundt matproduksjon er komplisert. Det er viktig at næringen selv utvikler og bidrar med faglig kunnskap i politiske prosesser og det offentlige ordskiftet, sier Blytt.
Utfordrende regelverk
Norge har et mål om minst 40 % utslippsreduksjon i 2030 sammenlignet med 1990, og ønsker å gjennomføre disse reduksjonene sammen med EU. I EUs klimarammeverk er jordbruket en del av ikke-kvotepliktig sektor sammen med transport, bygg og avfall. Samlet skal EU kutte sine utslipp i ikke-kvotepliktig sektor med 30 prosent innen 2050, men den interne fordelingen mellom landene gjør at Norge eventuelt må kutte med 40 prosent i denne sektoren.
Transport representerer de klart største klimagassutslippene fra ikke-kvotepliktig sektor. En rekke nye løsninger åpner store muligheter for å redusere utslippene fra transportsektoren, noe Felleskjøpet også er med på. Jordbruket sto i 2016 for ca. åtte prosent av klimagassutslippene i Norge, som utgjorde om lag en fjerdedel av utslippene fra transportsektoren. En del av utslippene er knyttet til biologiske prosesser som det ikke er like enkelt å endre, og endringer kan få betydelige konsekvenser for matproduksjonen. Det er også fortsatt manglende kunnskap rundt beregningene av utslipp. En annen usikkerhet og utfordring er hvordan utslippene fra skog, for eksempel økt avvirkning, vil bli håndtert innenfor EUs klimarammeverk.
En av verdens smarteste
I landbrukets Veikart for grønn konkurransekraft som hele verdikjeden i norsk matproduksjon og norsk skogbruk overleverte regjeringen i 2016, slås det fast at norsk jordbruk er en av verdens mest klimasmarte matprodusenter. Det vises til at de store bioressursene i jord- og skogbruk vil være avgjørende dersom Norge skal bli et grønt konkurransekraftig samfunn.
– Dette er også Felleskjøpets inngang i vår strategi for å gjøre landbruket mer viktig i det grønne skiftet. Vi må utnytte verdiskapingspotensialet samtidig som vi tilpasser næringen til klimautfordringene, sier Blytt.
3. Et grønnere landbruk
Grønn
partner
Felleskjøpet vil hjelpe bønder og forbrukere med produkter og løsninger som de kan være trygge på er gode valg for klima og miljø. Utvikling av klimavennlige løsninger som er lønnsomme for bonden er nøkkelen.
I Bondeløftet 2020 har Felleskjøpet fastslått at en av konsernets hovedstrategier er «å gjøre landbruket viktigere i det grønne skiftet». Noen av de viktigste grepene er å «rydde» i eget hus og gjøre konsernet mer klimavennlig, tilby landbruket og forbrukermarkedet produkter og løsninger som tar hensyn til klima, miljø og lønnsomhet, og finne fram til og utvikle nye forretningsmuligheter.
– Felleskjøpet skal være en grønn partner. Vi ønsker å hjelpe både bonde og forbruker med å gjøre riktige og lønnsomme klimavalg, sier direktør Halfdan Blytt.
Klimaregnskap
Felleskjøpet kan for første gang presentere et klimaregnskap for virksomheten i morselskapet. Regnskapet, som er utviklet i samarbeid med DNV GL gjelder for 2017 og omfatter egen virksomhet og transporttjenester levert av underleverandører. Regnskapet omfatter foreløpig ikke datterselskap.
Felleskjøpet Agri hadde et samlet utslipp av klimagasser på 47 656 tonn CO2 ekvivalenter i 2017. Av dette stammer 30 242 tonn fra transportvirksomheten og 16 472 tonn er knyttet til industriell produksjon.
47 656
tonn CO2
30 242
tonn fra transportvirksomheten
16 472
tonn fra industriell produksjon av kraftfôr og korntørking
942
tonn fra energi i bygninger, butikker og verksteder
– Klimaregnskapet gir oss en god oversikt over hvor utslipp kan kuttes og vi har startet arbeidet med å prioritere tiltak, sier Blytt.
Klimaprosjekter
Felleskjøpet arbeider med en rekke miljørettede prosjekter, ikke minst innen transport og logistikk, som avsetter et av konsernets mest betydelige klimaavtrykk. Her er noen eksempler:
- Felleskjøpet har inngått en ny langsiktig kontrakt som gir Ulvan Rederi mulighet til å utvikle en ny miljøvennlig båt med LNG som drivstoff som reduserer utslippene av CO2 og NOx med hhv. 25 og 95 prosent. Båten har stor batteripakke som gjør at den kan ligge ved kai og drive palleheiser og kran uten motorene i gang.
- Nye, større modulvogntog med opptil 40 tonn nyttelast reduserer antall kjøringer. Det testes også nye fleksible og mer miljøvennlige bulktrailere.
- Kombinerte containere for bulkvarer som kraftfôr, som kan benyttes både på bil og tog, noe som gir muligheter for mer togtransport.
- Felleskjøpet vil vurdere biler som bruker biogass som drivstoff så snart dette blir tilgjengelig for tyngre lastebiler.
- Felleskjøpet er også i diskusjon med leverandører av elektriske lastebiler. I første omgang vil det være snakk om mindre distribusjonsbiler, men Felleskjøpet håper også å kunne være tidlig ute med elektriske trekkvogner.
I tillegg til mer miljøvennlige kjøretøy har Felleskjøpet tatt i bruk et transportstyringssystem som sikrer større fyllingsgrad på bilene og generelt bedre logistikk. Dette betyr færre biler, færre transportkilometer og mindre utslipp.
Klimateknologi
Ny teknologi driver jordbruket i mer klimavennlig retning og Felleskjøpet og selskapets leverandører ligger helt i front av utviklingen. Felleskjøpet har allerede lang erfaring med presisjonsjordbruk både i husdyrhold og planteproduksjon. Selskapet ligger også i front innenfor fôr og fôring, der kompetansemiljøet i Felleskjøpet Fôrutvikling har utviklet et både mer lønnsomt og mer miljøvennlig fôrsortiment i kombinasjon med den genetiske utviklingen som har skjedd i norsk husdyravl.
– Dette og mye mer underbygger Felleskjøpet som en grønn partner. Vår drift og våre produkter skal ha et så lavt klimaavtrykk som mulig og våre løsninger skal bidra til en bærekraftig matproduksjon, sier Blytt.
3. Et grønnere landbruk
Sirkulærøkonomi
i praksis
Delings- og sirkulærøkonomien er viktig for å lykkes med og bli et klimanøytralt samfunn. I sirkulærøkonomien spiller landbruket en viktig rolle, og Felleskjøpet er i gang på flere områder.
Gjenbruk av ressurser og resirkulering er helt avgjørende for at storsamfunnet skal nå målene om å bli klimanøytrale. Med Paris-avtalen og forpliktelsene som ligger i denne har Norge en stor jobb frem mot 2040 med å redusere sine utslipp. Landbruket som alle andre bransjer skal og må ta sin del av kuttene, men landbruket har også en annen viktig rolle – store mengder av naturens næringsstoffer kan utnyttes og resirkuleres gjennom smart produksjon.
– Matproduksjon utnytter næringsstoffer gjennom planter og dyr. I disse prosessene ligger det store muligheter for gjenbruk og resirkulering av avfall, restprodukter og biomasse. Slik kan restprodukter utnyttes til nyttige produkter som fôr, energi og materialer. Felleskjøpet jobber med flere tiltak og har i 2017 jobbet frem både nye jordprodukter og investert i bedre utnyttelse av råvarer fra slakteprosesser, sier André Monsrud, utviklingssjef grønn konkurransekraft i Felleskjøpet Agri.
Nye jordprodukter gir bedre husdyrgjødsel
Utfordringer med torv og negative effekter av utvinning av denne råvaren til jordprodukter har ført til innovasjon med bruk av restprodukter fra landbruket. Torvutvinning fører med seg CO2-utslipp og Felleskjøpet har derfor jobbet lenge med å utvikle gode alternativer til torv i jord til hage- og hobbybrukere. I 2017 lanserte vi vår første helt torvfrie jord og har utviklet nye konsepter for en hel jordserie med bruk av reststoffer fra landbruket.
– Å finne gode alternativer til torv i jordprodukter har vært en prioritert oppgave hos Felleskjøpet. Både hageavfall og bark er testet for å finne gode løsninger. Det samme er kornavrens og tørrstoff fra husdyrgjødsel som begge er naturlige restprodukter i landbruket. Spesielt har husdyrgjødsel vist seg å være effektivt både for jordproduksjonen og bonden, sier Monsrud.
Tørrstoff fra husdyrgjødsel blandes med bløt kompost til en god jord med rett struktur. Med en kompressor kan dermed gjødsel gi et ekstraprodukt som i tillegg gir god næring til jorda.
«Å finne gode alternativer til torv i jordprodukter har vært en prioritert oppgave hos Felleskjøpet.»
– Vi har testet disse produktene gjennom hele 2017 for å finne den optimale balansen mellom struktur og næringsinnhold til jorda. I tillegg til å erstatte torv har dette dobbel effekt ved at husdyrgjødsla som bonden sitter igjen med blir bløtere, mer næringsrik og bedre egnet til spredning på jordet når tørrstoffet er fjernet, forteller Monsrud.
Slakteavfall blir til fôr og ernæring
Gjennom byggingen av anlegget Bioco AS ved fjørfeslakteriet på Hærland har Felleskjøpet og Nortura gått sammen om å satse på hydrolyseteknologi for å sikre bedre utnyttelse av råvarer og proteintilgang.
– Bioco er et godt eksempel på hvordan flere aktører i bransjen sammen skaper grønne løsninger som bidrar til bedre utnyttelse av råvarer og sikrer ny bruk av ressurser. Med ny teknologi får vi brukt råvarer som tidligere ikke kunne kjøres inn i næringskjeden igjen. Dette er også et viktig bidrag i økt tilgang på proteinråvarer i Norge og vil gjøre behovet for import mindre, sier Monsrud.
Selve hydrolyseprosessen er komplisert. I grove trekk handler det om å finmale restråstoffer fra slakteriet og skille ut proteiner og aminosyrer ved hjelp av vann og utvalgte enzymer. Eksempelvis er det beregnet at det fra 12 000 tonn restråstoff skal utvinnes 1 300 tonn proteinhydrolysat. Fra samme mengde restråstoff vil det produseres 2 200 tonn sediment, som også er en proteinråvare, og 2 000 tonn fett. Sediment og fett brukes primært av kjæledyrindustrien. Byggingen av prosessanlegget som startet sommeren 2017 blir sluttført i starten av 2018.
1. Et solid samvirke
Grønn
fôrutvikling
Metangass fra drøvtyggere er den største kilden til klimautslipp fra landbruket. Felleskjøpet lanserte i 2017 et nyutviklet kraftfôr til drøvtyggere som reduserer metanutslipp fra dyra med inntil 20 prosent, samtidig som lønnsomheten for bonden øker.
Metangass spiller en hovedrolle i klimaregnskapet. Ifølge forskning.no har andelen menneskeskapt metangass i atmosfæren doblet seg de to siste århundrene. I dag kommer omtrent 60 prosent av metanutslippene fra menneskeskapte kilder, som fossilt brensel, kull, husdyrhold, risproduksjon og avfallsdeponier. Som fôrprodusent har Felleskjøpet tatt ansvar, og fra 1. september 2017 ble en ny versjon av drøvtyggerfôrserien FORMEL Biff som reduserer utslipp av metan fra storfe sluppet. Tilsvarende fôr til alle drøvtyggere blir lansert i løpet av første halvdel av 2018.
Dobbel effekt
Produksjon av metan i vomma hos drøvtyggere er en energikrevende prosess, og det er beregnet at dyra taper 5-15 prosent av energien i fôret på metanproduksjon. Felleskjøpet har funnet en løsning i Agolin Ruminant som består av essensielle oljer. Tilsetningen hemmer metanproduksjonen og øker fôreffektiviteten hos dyra med 5-8 prosent.
– Dette er et gjennombrudd på drøvtyggere. Vi påvirker og reduserer metanproduksjonen samtidig som vi øker utnyttelsen av fôret. I praksis betyr det at produsenter får flere kilo kjøtt på samme mengde fôr. Det betyr bedre økonomi for produsenter, samtidig som storfekjøttproduksjonen blir mer klimavennlig, sier Knut Røflo, administrerende direktør i Felleskjøpet Fôrutvikling.
Det er gjort en rekke vitenskapelige fôringsforsøk i Europa som dokumenterer virkningene av Agolin Ruminant på både okser og mjølkekyr. Her har tilsetningen redusert produksjonen av metangasser med 15-20 prosent. Forsøkene viser at utslippet av metan reduseres med rundt 10 kg årlig per okse.
CO2-deklarerer alt kraftfôr
Norge skal kutte sine klimagassutslipp betydelig innen 2030 og bli et lavutslippssamfunn innen 2050. Landbruket spiller en viktig rolle for å nå denne målsetningen. Kravene om en mer bærekraftig husdyrproduksjon og reduksjon av klimagasser opptar hele næringen. Gjennom prosjektet «Klimasmart Landbruk», som blant annet jobber med å kartlegge utslipp knyttet til driften på den enkelte gård, jobber Felleskjøpet med måling og bedre kunnskap på feltet.
– Felleskjøpet er bondens partner og har et viktig ansvar på vegne av hele næringen, og derfor lanserte vi i fjor CO2-deklarering av alle våre kraftfôrvarianter. Slike målinger gir muligheter til å sette bærekraft inn i et økonomisk system slik at vi kan ta bedre beslutninger i klimaspørsmål. Det som ikke kan måles kan heller ikke styres skikkelig, og dette gir oss viktig kunnskap for å møte klimautfordringene, forklarer Røflo.
«Vi påvirker og reduserer metanproduksjon samtidig som vi øker utnyttelsen av fôret.»
Felleskjøpet Fôrutvikling har bidratt sterkt til resultatfremgang og klimagevinster de senere årene. Bedre innsikt om klimaavtrykk vil bety mye for å utvikle det fôret som gir høyest ytelse og minst mulig klimapåvirkning.